6.3.1

Spørsmålene reiser spørsmål om skolens taushetsplikt. Skolen har som forvaltningsorgan generell taushetsplikt etter § 13. Hovedregelen er at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for skolen, har plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite blant annet om noens personlige forhold. Problemet blir derfor å avgjøre hva som er personlige forhold når journalisten ber skolen om opplysninger.

1. Paragraf 13 nevner allerede i annet ledd en del forhold som ikke blir regnet som personlige forhold. Blant disse finner vi «arbeidssted». Taushetsplikten omfatter derfor ikke opplysninger om en person jobber i en bestemt bedrift. Det er lite trolig at bestemmelsen skal avgrenses til arbeidssteder der en person bare har lønnet arbeid. En utvidet tolking av begrepet «arbeidssted» tilsier at opplysninger om en person er elev ved skolen, ikke er underlagt taushetsplikt. Skolen kan derfor opplyse journalisten om at Petter er elev ved skolen.
   
   Hvis opplysningen om at en person er elev ved en skole, røper et klientforhold, skal det likevel regnes som personlig. Eksempler på slike tilfeller kan være fengselsskoler eller andre skoler som røper at en elev er under behandling for et eller annet, for eksempel psykiske problemer. Det antas opplysningen om at Petter går på Hamar Katedralskole, ikke er underlagt taushetsplikt.
   
   
2. Bopel er i utgangspunktet ikke et personlig forhold som er underlagt taushetsplikt, jf. § 13(2). Men røper bopelen et klientforhold, blir det som sagt regnet som et personlig forhold. Petters bopel er for tiden Ilseng Fengsel, og det røper sannsynligvis et klientforhold. Det skaper i hvert fall mistanke om at Petter soner en fengselsstraff. Skolen har derfor ikke rett til å opplyse noen om Petters bopel for tiden.
   
   
3. Spørsmålet om noen har et alkoholproblem, er åpenbart en personlig opplysning som er omfattet av taushetsplikten.

6.3.2

Moren til Katrine (17 år) krever å få innsyn i datterens karakterer på de siste skoleprøvene.

Spørsmålet er om klassestyreren er bundet av sin taushetsplikt som offentlig tjenestemann slik at disse opplysningene ikke kan oppgis til andre. Hovedregelen om taushetsplikt følger av forvaltningsloven § 13.

Klassestyreren (og faglæreren) er personer som utfører arbeid for skolen som forvaltningsorgan, og plikter derfor å hindre at «andre» får kjennskap til noens private forhold. Karakterer på skoleprøver må regnes som private forhold. Klassestyreren har derfor taushetsplikt om disse opplysningene.

Etter § 13 a gjelder taushetsplikten ikke for dem som opplysningene «direkte gjelder». For andre enn dem som opplysningene direkte gjelder, må den som har krav på taushet, samtykke i at opplysningene gjøres kjent. Spørsmålet blir nå om opplysningene om prøvekarakterer gjelder foreldrene «direkte».

Spørsmålet om foreldrenes innsyn i elevers skoleresultater må løses i lys av reglene i barnelova om foreldreansvar. Etter barnelova § 30 heter det i annet ledd:

Det kan derfor argumenteres med at siden foreldre har ansvar for at barnet får utdanning etter evne og forutsetninger, har de behov for å kunne følge med i hvordan barnet gjør det på skolen. Det er derfor ikke tvil om at foreldre har krav på innsyn i forhold som fravær fra undervisningen og om orden og atferd. Gjennom foreldreansvaret er far og mor så direkte berørt at de må kunne regnes blant dem som opplysningene direkte gjelder.

Spørsmålet om foreldres innsyn i fagkarakterer for elever som har fylt 15 år, er atskillig mer problematisk enn innsynsretten til opplysninger om fravær, orden og atferd. Barnelova § 32 lyder slik:

Dette betyr at foreldreansvaret opphører når et barn fyller 15 år i spørsmålet om valg av utdanning. Dette blir tolket som at foreldreansvaret fortsatt gjelder når spørsmålet er valg mellom utdanning og jobb, men når det gjelder hva slags utdanning, opphører foreldreansvaret ved fylte 15 år. Dette kan brukes som argument for at opplysninger om fagkarakterer ikke gjelder foreldrene direkte. Når valg av utdanning er barnets egen sak, så er også karakterene dets egen sak.

Paragraf 32 er bare et sterkt argument for at taushetsplikten om karakterer i fag gjelder overfor foreldrene etter barnets fylte 15 år, men det avgjør likevel ikke saken. Det kan også argumenteres med at karakterutviklingen i fag skaper et viktig beslutningsgrunnlag for å avgjøre om en elev bør slutte på skolen og begynne å jobbe. Dette taler for at opplysningene gjelder for foreldrene direkte.

Spørsmålet om fagkarakterer er omfattet av taushetsplikt i forhold til foreldre for barn mellom 15 og 18 år, har ikke vært oppe ved domstolene. Det er derfor umulig å konkludere med sikkerhet om hva som er gjeldende rett. Det tryggeste er nok å hevde at taushetsplikten ikke gjelder overfor foreldrene fram til en elev er 18 år.

6.3.3

Læreren har løsningsforslag.